2 måneder.

I dag er det 16. Juni - det er mye som skal skje - alt innenfor en radius på 2 måneder, og mye har skjedd på 2 måneder frem til dagen i dag. Alt skal nå forandres, og har gjort det mer og mer i det siste. Det er rart, litt ensomt og veldig skremmende mens det samtidig er rart, litt fantastisk og veldig spennende!

For 2 måneder siden var det 16. April. Fordypningensoppgaven som hadde fått de fleste til å gå en smule fra vettet var levert dagen før, og hele 3HUM ved OBS hadde klart etter en del om og men komme seg til selveste Shakespear's byen - London! 16. April var altså vår første dag i London - en tur som viste seg å bli en fantastisk tur fylt med opplevelser, mørkt øl og nye sider av venner man hadde kjent i snart tre år.

Vel tilbake fra den skitne storbyen var det ikke mange skoledager før hele gjengen hoppet inn i de røde buksene og drakk oss sønder og sammen på noen av hovedstadens største turistattraksjoner - nemlig Tryvann og Frognerparken. Igjen ble man oppmerksom på venners nye sider, og igjen fløy den samme tanken gjennom hodet på en; "Kunne vi ikke hatt dette i 1. klasse!? - da hadde jo alle vært så gode venner!"

Så kom Nasjonaldagene og den forsvant like raskt som alle dagene i rød bukse til sammen, og det ble igjen tid for å utforske nye sider av andre (er det ikke merkelig hvordan jeg sier nye sider av andre - har ikke jeg forandret meg noe, eller vist uante sider?). Teaterprosjektet startet på skolen, og da alle våre "offentligevenner" slet med eksamener ble jeg og R utnevnt til sjefer på Antigone - en av oppsetningene. Den jobben besto i hovedsak av å samle alle sammen, kjefte og rette opp andres feil. Den jobben klarte vi strålende, og resultatet viste seg med en fantastisk forestilling.

Da vi i går allikevel pakket sammen i teateret, rev ned bannerne av Kreon og musikken ble slått av, var det en smule vemodig. Aldri har jeg hatt så mye sinne og frustrasjon inni meg, men aldri før har jeg heller aldri vært så stolt og fornøyd når teppet har gått igjen.

I morgen er det altså siste skoledag. Det er sykt. Jeg er ikke så veldig trist egentlig. Har hatt tre fantastiske år, og møtt mange fine folk, både lærere og elever - men jeg er klar for å komme meg videre, og ut. Det blir deilig. Å komme seg avgårde og møte nye folk. Spennende. Da får jeg kanskje mer å skrive om?

Så, før dette blir alt for langt og kjedelig runder jeg av, og lover at i morgen skal dere få vite hva som skjer den 16. August - er ikke det spennende!?